Arbeid med ungdom

Ungdom er i en livsfase med mange utfordringer hva gjelder helse og utvikling, skolegang, karrierevalg og det å finne sin plass. De trenger mennesker rundt seg som kan forstå og støtte.  

I regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021 beskrives ungdomstiden som en viktig periode i livet, kanskje den perioden hvor det skjer flest fysiske, psykiske og sosiale endringer, og der det gjøres viktige veivalg som kan få stor betydning senere. Strategien inneholder en rekke tiltak for å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for unge, og retter seg mot ungdom selv og de som jobber med barn og unge. 

I St.meld.nr.6 (2019-2020) står det at regjeringen er opptatt av at det skal være bedre sammenheng i overgangene i utdanningsløpet. I 2018 fikk barnehage, skole og SFO en lovfestet plikt til å bedre overgangen mellom barnehage og skole, og regjeringen tar nå sikte på å bedre samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole også, da dette er en overgang som oppleves krevende for mange. 

Målet for ungdomsarbeideren må være å bygge ungdom, i tillegg til å forebygge, gjennom en bedre spisskompetanse om overgangene ungdommene gjennomgår og utfordringene de møter og opplever. Utdanningen fokuserer blant annet på kommunikasjon, tverrsektorielt samarbeid og livsmestring. Utdanningen skal gi personell med videregående opplæring fra helse- og oppvekstfag mulighet til å styrke sin kompetanse for å møte utfordringer i arbeid med ungdom. 

Fagskolen Tirna har selv utviklet denne fagskoleutdanningen i tett samarbeid med AOF Norge, Fagforbundet sin yrkesseksjon for kirke, kultur og oppvekst samt nettverket Tverrsektorielt ungdomsarbeid i Bergen.

Fagskoleutdanning Arbeid med ungdom har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og yrkesetisk kompetanse om barn og unges situasjon i dagens Norge, og aktuelle utfordringer som vi står overfor. Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Det skal tilrettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, satt krav til og oppleve gleden av å lykkes med noe. Det er et mål å legge til rette for at så mange barn og unge som mulig skal ha et kvalitativt godt tilbud innenfor ordinært skole og fritidstilbud.

Som yrkesutøver skal kandidaten kunne arbeide med ulike grupper barn og unge innen virksomheter som spenner over et vidt spekter. Tjenesteområder innen oppvekstfagene omfatter blant annet barnehage, grunnskole, skolefritidsordninger, fritidsklubber og andre offentlige eller private etater som barnevernstjenesten og andre institusjoner for barn og unge. Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet gode ferdigheter i samarbeid med blant annet lærere, barnevernspedagoger og annet personell innen oppvekst og ha evne til tilpasning i faglige virksomheter og arbeidsforhold i stadig endring.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer i samfunnet. Fagskoleutdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om målrettet og systematisk miljøarbeid i oppvekstsektoren.
• har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø, samt kunnskap om aktuelle begreper og teorier innenfor pedagogikk, sosiologi og psykologi
• har kunnskap om sammenhengen mellom helsefremmende arbeid i oppvekstsektoren, og ungdoms fysiske, psykiske og sosiale helse.
• har innsikt i felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, etikk, verdier og relevante lover og forskrifter innen oppvekstsektoren generelt, og i forhold til ungdom spesielt
• har kunnskap om hvilke tiltak og tjenester som finnes for ungdom med særskilte behov på kommunalt, regionalt og statlig nivå og har kjennskap til organiseringen av disse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om ungdomsarbeid som fagområde, delta i faglig utvikling og formidle kunnskap innen fagfeltet
• forstår betydningen av et helsefremmende oppvekstmiljø og ungdomsarbeid sett i forhold til enkeltmennesket, og i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Kandidaten

• kan anvende kunnskap om etikk, relevant lovverk og forskrifter i arbeid rettet mot ungdom
• kan identifisere ressurser og problemer i de unges miljø, vurdere behov og iverksette tiltak i samarbeid med de unge, deres foreldre og fagpersoner
• kan reflektere over og anvende sin teoretiske og praktiske kompetanse i samarbeid med de unge og deres familier for å forebygge problemutvikling
• kan planlegge og gjennomføre tiltak og aktiviteter rettet mot ungdom, selvstendig og i samarbeid med andre
• kan kommunisere profesjonelt, og anvende sin kunnskap og samhandlingskompetanse i samarbeidet med ungdom, foresatte og øvrige samarbeidspartnere

• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger i møte med ungdom
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak, og trekke inn andre faginstanser når dette er nødvendig

Kandidaten

• har forståelse for faglige og etiske utfordringer i arbeidet med ungdom, kjenner egen kompetanse og ansvarsområde, og vet når andre yrkesgrupper og faginstanser må trekkes inn
• har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere over egen praksis og egne holdninger, samt begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk
• kan utvikle og tilpasse faglige tiltak og tjenester med utgangspunkt i de unges ressurser, ønsker og behov
• kan bygge relasjoner på tvers av avdelinger, etater og yrkesgrupper i samarbeid om tiltak og aktiviteter rettet mot ungdom
• kan utvikle og tilpasse tiltak og tjenester med relevans for yrkesutøvelsen gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Arbeid med ungdom, kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører kan også søke.
Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget eller i Aktivitørfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Omsorgsarbeiderfaget eller Vg3 Aktivitørfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert utdanning/autorisasjon som barnehagelærer, lærer, barnevernspedagog, sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og oppvekstsektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være skole, miljøgrupper, ungdomsklubber, fritidsklubber, omsorgsboliger, dagsentra for mennesker med utviklingshemming, avlastningsboliger, hjemmetjenester, beredskapshjem etc.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev. Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen "Fagskolegrad".

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. I løpet av studietiden over to år vil planen for fagskolutdanningen bestå av 6 emner. Emne 1 er basisemne, emne 2 - 4 er fagspesifikke emner, emne 5 er prosjektarbeid med hospitering og emne 6 er fordypning. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Prosjektarbeid er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant arbeidsplass for gjennomføring av prosjektarbeidet. Prosjektarbeidets omfang er nærmer beskrevet under emne prosjektarbeid. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i prosjektarbeidet.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål og innhold, samt arbeids – og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av de helse- og oppvekstfaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent.

Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 prosjektarbeid

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.  

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i emne 1 – 4 og prosjekt i emne 5. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen. 

Karakterskala

I Emne 5 benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).